Design thinking for bolyst.

Kan vi designe bolyst?

Workshop Design thinking
Foto: Hilde Brekmo, Pro Barents

Bolyst som mangelvare

I media hører vi stadig vekk politikere og offentlige personer snakke om bolyst i Finnmark, det vil si mangel på bolyst. Vi snakker om at vi må skape bolyst, vi må ha mer bolyst, vi må øke bolyst, alle prosjekter må ha ringvirkninger som skaper bolyst … Men det bor jo folk her, så det må jo være bolyst, eller..?

Folk flytter fra byen

I Hammerfest var det i 2021 minus 49 personer i nettoflytting i følge SSB kommunefakta. For en by på rundt 10.000 innbyggere er dette ganske mange. Det er vel og merke befolkningsvekst i kommunen, men folk flytter.

Et prinsipp i markedsføring er at det er rimeligere å holde på eksisterende kunder, enn å skaffe nye. Designu initierte en workshop om bolyst for å undersøke hva som egentlig skaper bolyst blant unge tilflyttere og tilbakeflyttere. Hensikten med workshopen var å få innsikt i problemet fra brukerens ståsted, slik at vi gjennom en design thinking-prosess kan designe en løsning.

Workshopen ble gjennomført med støtte fra Pro Barents, Hammerfest Næringsforening og Hammerfest kommune.

Hva er design thinking?

Design thinking handler om å løse virkelige problemer for virkelige brukere, gjennom designdrevet innovasjon. Metoden er menneskeorientert, og det legges stor innsats i startfasen. Grunnlaget for å lage en innovativ løsning på et problem er innsikt i brukerens problemstilling. Ved å se problemet fra flere vinkler, ikke fra kun ett fagfelt vil problemet løses på en mer effektiv måte. Metoden egner seg godt for problemer med motstridende behov som stadig endrer seg, fraflytting er nettopp et slikt problem.

Design thinking i fem faser

Design thinking består av flere faser:

  • Innsikt
  • Definere
  • Idéfase
  • Prototyping
  • Testing

Det første og viktigste steget i design thinking er å skaffe innsikt fra målgruppa om hva de egentlig trenger. I design thinking skal man alltid forbedre ideer og løsninger og prosessen skal gjerne være en loop, ikke en linje med en start og en slutt.

Disneymetoden

Det overordnede målet forworkshopen var å utgjøre startskuddet og innsiktsfasen for en større design thinking-prosess. I workshopen brukte vi Disneymetoden for å skaffe innsikt i hva målgruppa mente var gode løsninger. Disneymetoden er også en innovasjonsdrevet metode for problemløsning, metoden består av tre faser: 

  • Vi begynner i drømme-rommet – Her er alt lov. Du kan fly, du kan gå på vannet, fysikkens regler er ikke-eksisterende.
  • Neste rom er realistrommet – Her skal ideene ned på jorda igjen. De ideene som ikke er fysisk mulig å gjennomføre kan modereres. Si ja, men….
  • Siste rom er kritikeren -Her skal ideen vurderes, men løser ideen virkelig problemet vi står overfor?

Deretter kan man gå tilbake til start og gjøre ideen enda bedre gjennom flere runder. Gjennom prosessen fikk vi masse innsikt i hva målgruppa mente var viktig for at de skulle trives i Hammerfest, samtidig som de fikk være med på en morsom workshop og lærte litt om verdien av designdrevet innovasjon.

Disneymetoden Designu
Disneymetoden

 

Kanelboller og kansellerte fly

I workshopen kom det fram at mange trives godt i Hammerfest, det er nærhet på naturopplevelser, et godt kulturtilbud og hyggelige mennesker her. Mange ser på Hammerfest som en mulighet til å kickstarte en karriere. Det er færre om beinet i nord, og unge nyutdannede får høyere stillinger de kanskje ikke ville fått lengre sør i landet. Flere ønsket seg møteplasser i form av kaffebarer med kanelsnurrer, flerfaglige nettverk eller sauna i havna. Men vil dette få flere til å bli i Hammerfest?

Hovedutfordringen til mange tilflyttere var ikke Hammerfest i seg selv, men at Hammerfest er langt unna resten av Norge. Det å komme seg hjem en tur kan være både kostbart og utfordrende, særlig på vinteren. Sett i sammenheng med at mange opplevde det som vanskelig å bli kjent med folk, kan det fort bli ensomt.

workshop design thinking
Foto: Karina Hansen, Designu

 

En negativ opplevelse snakkes mer om enn en positiv

Flere opplevde at Hammerfestinger gjerne har en tendens til å snakke ned byen. «Ingen klager så mye på været som Hammerfestinger», var det en som sa. Vi burde sørge for at alle som kommer til Hammerfest har en positiv opplevelse fra start til slutt, uavhengig av hvor lenge de skal være her eller hvor de kommer fra.

Ved å designe kundereisen, for ja man kan kalle innbyggere i en kommune for kunder, slik at den optimaliseres for tilflyttere kan vi motarbeide en negativ trend. Tilflyttere trenger tilrettelegging og integrering, siden det kan være vanskelig å bli kjent med folk. Hammerfestinger trenger å bli bedre ambassadører for Hammerfest, fordi de bidrar til å skape negativ kultur.

Springbrettet Hammerfest

Er det egentlig så dumt at Hammerfest er et springbrett for videre karriere? Vi vil si nei. Det som er dumt, er om de som bruker Hammerfest som springbrett får en dårlig opplevelse. Igjen tilbake til prinsipper fra markedsføring. En misfornøyd kunde vil fortelle flere om sin opplevelse enn en fornøyd kunde.

Egentlig er det jo kjempefint om folk vil bruke Hammerfest som et springbrett, vi ville fått et enormt mangfold av mennesker, det ville alltid vært nye folk å bli kjent med og nye inntrykk å ta inn.

Designu ønsker å jobbe aktivt med kommunikasjon som styrker Finnmark, og ikke minst Hammerfest ,som et attraktivt bo- og arbeidssted. Målet er befolkningsvekst, styrke Hammerfest sitt omdømme generelt og øke næringsutvikling. Hvem vet, kanskje fører det med seg at noen av de som klatrer øverst i stupetårnet likevel velger å bli i den trygge havna.

Vil du lese hele rapporten vår finner du den her